Stadig flere nordmenn sverger til lavkarbo

Det har aldri vært større omsetning for Atkinsprodukter i Norge. Samtidig viser ny forskning at lavkarbo ikke bare er det mest effektive kostholdet i forhold til vektreduksjon, lavkarbo er også med på å redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer.

5. januar lanserte Kostreform for bedre helse alternative kostråd som utfordrer statens anbefalinger. De alternative kostrådene anbefaler et kosthold med naturlig mat uten tilsatt sukker og mindre karbohydrater. Dette er prinsipper som også gjør seg gjeldende for de som spiser etter Atkins anbefalinger.

2,2 millioner Atkinsbarer

Atkinsmetoden og lavkarbo har blitt mye diskutert siden Dr. Robert Atkins på 1970-tallet konseptualiserte kostholdet som er basert på at protein, sunne fettsyrer og kutt i raske karbohydrater skal bidra til vektreduksjon. De siste årene har salget av Atkinsprodukter i Norge økt kraftig, og i fjor ble det solgt 2,2 millioner Atkinsbarer i norsk dagligvare (kilde: The Nielsen Company). Det gjør Norge til det landet i verden, sammen med Australia, som omsetter mest Atkinsprodukter i forhold til innbyggertall.

- Veksten de siste to årene er på 64 %, og Atkins representerer desidert største vekst innen vektkontroll i dagligvare. Vi ser også en økende målgruppe der flere og flere ønsker sunne og praktiske produkter med lite sukker og karbohydrater, uavhengig om de skal ned i vekt eller ikke, sier Atkins produksjef i Norge, Bent Andreas Lundby.

Redusert risiko for hjerteinfarkt

Ny forskning underbygger også påstanden om at lavkarbokostholdet er det beste for kroppen. Studien som i fjor høst ble publisert i Annals of Internal Medicine og gjengitt i New York Times viser at lavkarbo er den mest effektive metoden for å gå ned i vekt. Deltakerne i studien ble delt inn i to grupper der én gruppe skulle følge et lavkarbokosthold og den andre gruppen skulle følge et lavfettkosthold. Etter ett år hadde lavkarbogruppen et gjennomsnittlig vekttap på 3,6 kg mer enn de som hadde fulgt et lavfettkosthold.

Diskusjonen rundt kolesterol er ofte unyansert, og kolesterolbegrepet er som oftest gjennomgående negativt ladet. Likevel finnes det kolesteroltyper som også omtales som sunt kolesterol (HDL), og dette kolesterolet fikk en mer tydelig økning i lavkarbogruppen enn hos lavfettgruppen. Resultatene i lavkarbogruppen var så gode at når man kjørte Framingham Heart Study, en meget anerkjent risikokalkulering for hjerteinfarkt de neste 10 årene, var risikoen redusert for lavkarbogruppen.